Hva er «godkjent» ferie med barna?

Første skoledag etter ferien så spør gjerne læreren: « hva har du gjort i ferien da?»

Noen har masse å fortelle. De har vært i USA med mamma, i Italia med pappa, på Tusenfryd, på hytta med bestemor og bestefar, og en liten til til London.

Men hva med de som ikke har vært på tur, men feriert hjemme. Hvordan er det spørsmålet å få?

Og hvem sitt ansvar er det å sørge for at hjemmeferie er godt nok? Er det godt nok i dagens samfunn? Og hvorfor ikke hvis noen mener at man ikke gir barna en god nok oppvekst uten en utenlandstur hver sommer?

Jeg vet at mange skriver på sosiale medier at de elsker hjemmeferie, og at det er best. Men er det «godtatt»?

Jeg er alenemor og ferier begrenser seg jo en del. Det er ikke turer hele sommeren, og nye strandbilder hver uke.

Hjemmeferie blir til hva du gjør det til. Jeg ser det. Men er det synd på de barna som ikke får sydenturer eller storbyferier?

Er det synd på de barna som ikke kan fortelle om utenlandsturer første skoledag etter ferien? Hva tenker dere om de foreldrene som ikke gjør noe spesielt med barna sine i sommerferien? Skal jeg føle meg som en dårligere mor fordi jeg ikke reiser til utlandet med barna?

Jeg spør egentlig fordi jeg flere ganger i vår har fått spørsmålet hva jeg skal gjøre med gutta i sommer? Hvor skal vi reise? Må vi reise? Kan vi bare være hjemme? Reise til nærmeste strand, spise norske jordbær, rydde i garasjen, rydde i klær som er for smått og slappe av hjemme. Det er ferie for meg:-) det å ha tid til sånne ting som hoper seg opp. Gjøre ingenting! Er jeg lat da? Er jeg udugelig som mor hvis jeg ikke har planlagt hele sommeren med haugevis med opplevelser?

Hva mener dere?